| |
|
|
 |
|
|
| |
|
UPS Guiden
(Uninterruptible Power Systems) |
| |
- Denne
guiden er hentet fra Metric AS - Et godt
hjelpemiddel i søken etter
informasjon om og hvorfor og hvordan innen
UPS.
- UPS
(Uninterruptible Power Systems)
-
Kildehenvisning:Metric AS
|
|
|
| |
 |
|
|
| |
 |
|
|
| |
 |
| |
-
Metric leverer
forskjellige typer
UPS i ulike
prisklasser.
Pris bestemmes
ofte av ytelse og
batteritid, men det
finnes også en del
prinsippielle
forskjeller man bør
merke seg før man
anskaffer en UPS.
De fleste UPS-anlegg
i dag er driftssikre
og av god kvalitet.
Fundamentalt sett er
ikke en UPS noen
spesielt komplisert
sak.
-
Tre
hovedelementer er
basis i alle UPSer:
-
Likeretter:
Likeretteren
sørger for
lading til
batteriene
-
Vekselretter:
vekselretteren
gjør om
likespenning
(DC) til 230
Volts
vekselspenning
(AC) som igjen
forsyner kritisk
last.
-
Batteri:
Alle UPSer gir
batteribackup
ved strømbrudd.
-
Forskjellen ligger i
evnen til å fjerne
nettstøy,
omkoblingstiden
mellom nett
og batteri, og i
kvaliteter på
utgangsspenning.
-
For
lettere å
identifisere hvilken
kategori en UPS
tilhører, er det nå
innført en ny
standard som heter
IEC62040. Del
3 av denne har en
tresifret kode (XXX
YY ZZZ) hvor X’ene
beskriver teknologi,
Y’ene
spenningskvalitet
(THD) i normal-
eller batteridrift,
og Z’ene
spenningsavvik.
Beste kvalitet
beskrives som
VFI-SS-111 hvor VFI
(voltage frequency
independent)
beskriver On Line.
En dårligere
kvalitet kan f.eks.
være VI-SY-312.
-
Her
følger en enkel
forklaring på
forskjellene mellom
de ulike UPS-
prinsippene, og
andre faktorer som
kan avgjøre
sikkerheten med en
UPS.
|
|
|
| |
 |
| |
|
 |
On Line
Fordeler:
- Helt stabil
utspenning,
uavhengig
av innspenning.
- Meget god
demping av
nettstøy.
- Ingen
omkoblingstid
til batteri
ved strømbrudd.
-
Frekvensstabilisering/-omformer.
Ulemper:
|
|
|
|
| |
 |
| |
Line
Interactive
Fordeler:
- Noe
rimeligere enn
On Line.
- Kan gå
lengre tid på
batteri.
- Ren sinus
utgangsspenning.
Ulemper:
- Begrenset
støydemping.
- Begrenset
spenningsstabilisering.
- Ingen
frekvensstabilisering.
-
Omkoblingstid.
|
 |
|
|
|
| |
 |
| |
|
 |
Stand By
Fordeler:
Ulemper:
- Ingen
støydemping.
- Ingen
spenningsstabilisering.
- Større
risiko for
omkoblingstid
til
batteridrift.
|
|
|
|
| |
 |
|
|
| |
 |
| |
-
For å dimensjonere en
UPS er det to forhold
man må ta hensyn.
-
Effektforbruk.
- Batteritid.
- Effektforbruk angir
hvor mye utstyr man kan
koble på en UPS.
- Batteritiden kan
beregnes avhengig av
last, UPS-type og
batterikonfigurasjon.
- Det kan lønne seg å
ha noe overkapasitet,
med tanke på fremtidige
utvidelser.
Hvis man kobler på for
mye last vil ikke UPS ta
skade av dette.
UPS vil gi et lys-
eller lydsignal ved
overbelastning.
Hvis man vil øke
batteritiden kan man
enten
redusere lasten eller
koble til mer batterier.
|
|
|
| |
 |
|
|
| |
 |
|
|
| |
 |
| |
-
Effektforbruk er den
effekten i VA eller W
som utstyret som skal
kobles på UPSen bruker.
Alt elektrisk utstyr er
normalt merket med
effektforbruk og er
oppgitt i W, VA eller A.
Oppgitt effekt er ofte
høyere
enn den reelle.
Hvis forbruket er
oppgitt i W, brukes
vanligvis følgende
formel for å regne
VA.W/0,7=VA.
- Eksempel:
- Har man en
server på 450VA og
seks PC er på 150VA
hver, blir
totalforbruket
1350VA. I
tillegg bør man ha
en sikkerhetsmargin
på 20%. Avgitt
effekt fra UPS må
være større enn
1352VA x
1,2=1620VA.
|
|
|
| |
 |
|
|
| |
 |
| |
-
Normalt er det
tilstrekkelig med 5-10
minutter batteritid for
å takle et "blunk"
på nettet, og for å ta
en kontrollert
nedkjøring ved lengre
strømbrudd.
Har man behov for lengre
batteritid, kan
kalkulatoren på Metric
AS sine
internettsider være til
hjelp.
-
Har man ikke tilgang på
denne kalkulatoren, kan
man følge enkle
"tommelfingerregler".
Alle UPSer oppgir en
batteritid ved full
last. Ved redusert
last, øker batteritiden
etter følgende
kriterier:
- 75% last gir
batteritid ved full
last x 1,5
- 50% last gir
batteritid ved full
last x 2,5
- 25% last gir
batteritid ved full
last x 5,0
- Eksempel:
- En 1000VA UPS
har 10 minutters
batteritid ved full
last. Ved
500VA last
gir det 25 minutter
og ved 250VA blir
det 50 minutter.
- En standard UPS
sin backup tid med
innebygde batterier
er 8-10 minutter.
De fleste UPS kan
tilkobles ekstra
batterier for lengre
utladetider.
- Du vil kunne
finne ut mer om
batteritid for
kabinettene på
Metric AS sin
hjemmeside under
"Batterikalkulator"
på
www.metric.no
eller i
hovedkatalogen.
|
|
|
| |
 |
| |
Installasjon og plassering |
|
|
| |
 |
| |
-
UPSer kan plasseres og
installeres nær sagt
hvor som helst, men noen
miljøkrav er vesentlige:
- UPS kan operere
i temperaturområder
fra 0-40°C.
Batterienes
levetid er
imidlertid avhengig
av
omgivelsestemperaturen,
den
bør ikke overstige
25°C. 10°C
økning i
omgivelsestemperatur,
halverer levetiden.
- Merk at UPS også
avgir varme.
Avgitt varme i W er
5-10% av
UPS VA-verdi ved
full last. De
bør derfor ikke
plasseres i for
tette
rom eller skap uten
ventilasjon.
- De fleste UPSer
er viftekjølt, det
betyr at de også kan
suge støv.
Plassering bør
derfor skje i rom
som ikke er for
støvfylt.
- UPS opp
t.o.m. 4kVA
kobles normalt
til nettet med
plugg/stikkontakt.
Med alle*
pluggbare UPS
følger
en 3-polet
forgreiningskontakt,
der er
også en
eller
flere uttak på
UPS. UPS
fra 5kVA
kobles
normalt til
fast
installasjon.
Det vil si at
UPS forsynes fra
en
hovedtavle og
UPS utgangen
blir fordelt på
det
antall kurser
som er
nødvendig.
(*ikke ML-serien
hos Metric AS)
Installerbare
UPS finnes i tre varianter:
- 1-fase
inn/ut,
3-fase inn/ut og
3-fase
inn/1-fase ut.
- For effekter
t.o.m. 10kVA
benyttes
normalet 1-fase
inn/ut.
For effekter
f.o.m. 10kVA
benyttes normalt
3-fase inn/ut.
- For effekter
fra 8-20kVA kan
det også
benyttes
3-fase
inn/
1-fase ut for å
unngå
skjevbelastning
av nettet under
normal drift.
Alle 3-fase
UPS leveres for
400V TN som standard.
For tilpasning
til 3-fase 230V
IT eller
andre
spenninger,
benyttes
transformatorer.
|
 |
|
|
|
| |
 |
| |
-
Hvis man har en mindre
UPS som skal dekke
utstyr i for eksempel et
datarom,
plasseres UPSen i
nærheten av utstyret.
UPS kan tilkobles
strømnettet til en
vanlig 16A stikkontakt.
Hvis effektbehovet er
over 4kVA benyttes en
UPS for
fast installasjon.
Plassering kan være i
datarom eller
sikringstavle.
-
Antall enheter som er
tilkoblet UPS spiller
ingen rolle, det er det
totale
effektforbruket som er
avgjørende. Dersom
man skal dekke opp
utstyr som er
spredt over flere
rom/etasjer, kan man
velge sentralisert eller
desentralisert
løsning, eller en
kombinasjon av disse.
-
Sentralisert løsning
betyr at man kan
plassere en
installerbar UPS ved
hovedtavlen i
bygget, og legger
opp egne
kabler/kurser
prioritert for
kritisk last herfra.
-
Desentralisert
løsning betyr mindre
pluggbare UPS
plassert
i nærheten av
utstyret.
-
Kombinasjonsløsning av
begge de ovennevnte kan
også benyttes, for
eksempel
ved at man har en UPS
ved hovedtavle i hver
etasje. Ved total
sikkerhetsvurdering kan
løsningene være like
gode. Det bør
derfor legges vekt
på praktiske og
økonomiske hensyn ved
plassering av UPS.
|
|
 |
|
|
|
| |
 |
| |
|
Programvare/Koblingsmuligheter |
-
På hjemmesiden til
Metric AS vil du kunne
finne program vare til
bruke
ved vedlikehold og
styring av UPS.
-
Alle UPS (pr. 2007) har
RS232 interface og slot
for montering av
SNMP-kort
og for relékort.
-
Denne UPS guiden gir en
rimelig god og generell
gjennomgang på hva en
bør
tenke på
i sammenheng med
valg av UPS, men
vi anbefaler at en
kontakter
en leverandør av UPS
løsninger for å få siste
oppdaterte informasjon,
råd
og veiledning og ikke
minst forespørre flere
leverandører for å få
fram de
løsninger som er
aktuelle pr. dato.
|
|
Hjemmesiden til Metric AS finner
du her>>>> |
|
|
|
|
|
| |
 |
|
|
| |
 |
|
|
| |
|
|
 |
|
|
|
© 2002-2010
http://www.linkguiden.no
Organisasjonsnr.:
948 745 232
I dag er det:
Linkguiden.no kan ikke på noen
måte gjøres ansvarlig for
innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til linkguiden.no
sine sider.
Linkguiden.no - can not be held
responsible for any content on any
external websites linked on or to the linkguiden.no website. |
|
|
|
|
|