Trykk her for å abonnere på vårt nyhetsbrev. Trykk her for å komme tilbake til linkguiden.no sin startside.
 
 
  Atex-Products.no
Sideoversikt/
Sitemap

Søk EL-Nr./EFO
Søk E-Nr./SEG
Søk NRF nr.
Søk RSK nr.
Pakkesporing
Nytt på siden
Topp 30
Om oss
E-mail
 
  Bytt startside!
 

web stats
 
Google    Søk på Web Søk på linkguiden.no
 

 
 

Spørsmål og svar

 


Ang. dimmere

*Elko AS er kilde til denne informasjonen

Spørsmål: Hva er resistiv last?
Svar: Glødelamper, varmeelementer og andre ohmske belastninger. Fasevinkelene er null.
   
Spørsmål: Hva er induktiv last?
Svar: Transformatorer, releer, spoler av forskjellige typer og lysrør med magnetisk reaktor. 
Fasevinkelen er forskjøvet.
   
Spørsmål: Hva er kapasitiv last?
Svar: Kondensatorer og elektroniske transformatorer og forkoblingsutstyr med store
kondensatorer i inngangskretsen.  Fasevinkelen er forskjøvet.
   
Spørsmål: Hva er fasesnittstyring?
Svar: En del av sinuskurvens forkant fjernes ved ved hjelp av en triac. (Forkantdimming)
   
Spørsmål: Hva er faseavsnittstyring?
Svar: En del av sinuskurvens bakkant fjernes ved hjelp av transistor. (Bakkantdimming)
   
Spørsmål: Hva er en tyristordimmer?
Svar: En tyristordimmer er en fasesnittdimmer. Det må brukes to tyristorer for å styre
begge halvdeler av sinuskurven. Tyristorer brukes kun i meget store dimmere.
To tyristorer montert sammen blir til en triac, som er mest vanlig i fasesnittdimmere.
   
Spørsmål: Hva er en triacdimmer?
Svar: En triacdimmer er en fasesnittdimmer.
   
Spørsmål: Hva er en transistordimmer?
Svar: En transistordimmer er en faseavsnittdimmer.
   
Spørsmål: Hvor mye kan en dimmer belastes?
Svar: Dimmeren kan ved normal romtemperatur, 20-25°C, maksimalt belastes med angitt
belastning for dimmeren.  Ved høyere romtemperatur eller dersom flere dimmere eller
andre produkter som avgir varme, monteres inntil hverandre, må belastningen på
hvert enkelt produkt reduseres. 
Se belastningskurve i bruksanvisningen for dimmeren.

En dimmer som brukes mye bør ikke belastes med mer enn 80% av godkjent
belastning.  Dersom to dimmere monteres i en tokammer boks, bør belastningen
reduseres til 70% på begge dimmerne.

   
Spørsmål: Hvor varm kan en dimmer være?
Svar: Maksimalt tillatt temperatur på tilkoblingsklemmene og ledningene er 70°C, og
maksimalt tillatt overflatetemperatur på dimmeren er 85°C.  En dimmer er testet og
sertifisert i henhold til disse betingelsene.  En dimmer som brukes mye bør belastes
mindre slik at driftstemperaturen er lavere.
   
Spørsmål: Hvorfor blir dimmeren varm?
Svar: En dimmer blir varm fordi det alltid er et effekttap i triac eller transistor.
   
Spørsmål: Hvor stort er effekttapet i en dimmer?
Svar: Effekttapet varierer med belastningen på dimmeren, og er i størrelsesorden 1-3%
av belastningen.
   
Spørsmål: Hvor stort er spenningsfallet ved bruk av dimmer?
Svar: Spenningsfallet over en dimmer som er innstilt på max nivå vil variere med dimmer-
type, og er mellom 5 og 10% av nettspenningen.

Fortsetter lenger nede

 
 
 
 
 
 
Spørsmål: Hvordan kan vi måle spenningen ut fra en dimmer?
Svar: På grunn av at sinuskurven kuttes mer eller mindre, må spenningen måles med et
TRMS-voltmeter, som måler sann vekselstrøm.
   
Spørsmål: Kan alle typer lysrør dimmes?
Svar: Om lysrør kan dimmes avhenger helt av hvilken forkobling det er i armaturen.
Ø38mm. lysrør kan dimmes dersom armaturen har glødetrafo og magnetisk reaktor.
Ø26mm. lysrør kan dimmes dersom armaturen har elektronisk reaktor for dimming.
Reaktoren skal være merket.  De fleste armaturer med Ø26mm. lysrør er IKKE laget
for dimming med vanlig dimmer.  Vanlige sparepærer kan IKKE dimmes.
   
Spørsmål: Når må det brukes bunnlast?
Svar: Ved dimming av alle typer lysrør, og ved belastninger mindre enn dimmerens
minstebelastning.
   
Spørsmål: Hvorfor må det brukes bunnlast?
Svar: For at ikke lyset skal flimre.
   
Spørsmål: Hvilken bunnlast skal vi bruke?
Svar: Det beste er å bruke en ohmsk last, for eks. en glødelampe på 25-40W, eller en
eller flere bunnlaster montert i armaturen.
   
Spørsmål: Hvorfor flimre lyset?
Svar: Lysrør flimrer når belastningen på dimmeren er for liten, eller når dimmer og
belastning ikke passer sammen.  En eller flere bunnlaster må da monteres.
   
Spørsmål: Hvilken dimmer kan brukes til ringkjerne-transformator?
Svar: Tilsvarende ELKOs dimmere: 350HA, 450GLE/I, 600GLE/I, 600UNIVERSAL
Alle disse typene er basert på et produktsortiment pr. år 2005
   
Spørsmål: Hvor stor transformatorlast kan brukes?
Svar: Maks trafolast er som angitt for dimmeren, men lampelasten må være mindre
p.g.a. tap i trafoen.  Regn med 10-20% lavere lampelast.
   
Spørsmål: Hvilken dimmer skal brukes til elektronisk transformator?
Svar: De fleste elektroniske transformatorer på markedet er laget for transistordimmer
eller faseavsnitt dimmer, men noen transformatorer er laget for både fasesnitt og
faseavsnitt dimmere.  Transformatorene er merket med hvilken dimmer type som
skal benyttes.
   
Spørsmål: Hva skjer hvis det brukes feil dimmer til en elektronisk transformator?
Svar: Sannsynligvis vil transformatoren ødelegges.  Dette gjelder spesielt dersom det
brukes fasesnittdimmer til en elektronisk transformator som er laget for fase-
avsnitt dimmer.
   
Spørsmål: Hva er 230V halogenlamper?
Svar: Denne lampetypen har en litt annen konstruksjon enn en vanlig glødelampe.
Utformingen og opphenget av glødetråden gjør at startstrømmen for en slik lampe
er høyere enn for en vanlig glødelampe.  Dette betyr at belastningen må reduseres
for enkelte dimmer typer ved bruk av 230V halogenlamper.
   
Spørsmål: Hvor stor er maksimalbelastningen for en 1-10V dimmer?
Svar: Bryterfunksjonen klarer 6A resistiv last, men bare 2A induktiv eller kapasitiv last.
Lysregulatoren for 1-10V klarer 200mA.  Et lysrørarmatur belaster regulatoren
med ca. 1mA. 1-10V-spenningen skapes i lysrørets forkoblingsutstyr.
   
Spørsmål: Hvordan kan vi feilsøke i et 1-10V system?
Svar: Når armaturen arbeider uten dimmer skal spenningen på 1-10V-terminalene
kunne måles til ca. 10V og armaturen skal lyse på full effekt.  Ved å kortslutte
1-10V-terminalene skal lyset i armaturene slukke.  Ved å koble 4,5volts batteri til
1-10V-terminalene (+ til + og - til -), skal lyset dempes med ca.50%.  Disse prøvene
viser om armaturene er OK.  Dimmeren skal deretter tilkobles 1-10V-terminalene.
Ved riktig innstilling av MIN og MAKS skal det nå være mulig å regulere lyset fra
fullt til dempet.  Lyset skal ikke slukke ved riktig innstilling av MIN-nivå.

Fortsetter lenger nede

 
 
 
 
 
 
Spørsmål: Hvilket kabeltverrsnitt skal brukes ved dimming?
Svar: Bruk aldri større kabeltverrsnitt enn 1,5mm² som tilførsel og mellom dimmer og
belastning. (For dimmere opp til 2300W) Dette for å begrense startstrømmene.
   
Spørsmål: Kan forskjellige belastningstyper brukes på en og samme dimmer samtidig?
Svar: Glødelamper kan brukes sammen med alle typer laster.  Ellers skal en dimmer bare
belastes med en type last, unntatt for 600UNIVERSEL (En ELKO dimmer).
   
Spørsmål: Hva er soft-start?
Svar: Dimmere som har en startfunksjon der lyset kommer gradvis på ved påslag av
dimmeren, har det vi kaller soft-start. (starttid ca. 1sek.)
   
Spørsmål: Hva er hastighetsregulator for motorer?
Svar: Denne typen dimmer har dreiebryter og motoren får full effekt ved påslag.  En treg
motor må ofte ha full effekt for å klare å starte, men hastigheten kan deretter
justeres ned ved å dreie knappen mot høyre.
   
Spørsmål: Hva er transientvern, RC-ledd og overspenninger?
Svar: Induktive laster som kobles inn og ut skaper ofte skadelige støyspenninger på
over 8000V på det lokale nettet i en bolig.  Erfaring har vist at transistordimmere
ofte ødelegges av disse støyspenningene.  For å beskytte dimmerne bør det
installeres transientvern over lysrør, releer og kontaktorer, eller over tilførselen til
dimmeren.

Pr. år 2005 ble det bl.a. anbefalt å bruke ELKO transientvern 3035, el.nr.66 300 70

 
 
 
 
 
 

Tilbake til toppen av siden

 
 
 

 

© 2002-2010 http://www.linkguiden.no
Organisasjonsnr.: 948 745 232
I dag er det:
 

Linkguiden.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for
innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til linkguiden.no sine sider.
Linkguiden.no - can not be held responsible for any content on any
external websites  linked on or to the linkguiden.no website.

 
Sist endret:21.04.2009 20:40:22
 
  Meny/Menu
  Produkt og
leverandørlinker

Retningsnummer utland
Siste oppdateringer/
Last updates
  ATEX/Ex/Offshore
  Data/Internett
  Eiendom/Finans
  Hobby / Fritid
  Hus/Hjem/Hage
  Jobbsøk/Utdanning
  Kosthold og Idrett
  Logistikk/Teknisk
  Nyheter/Anbud
  Ordhjelp/Språk
  Organisajoner
  Reise/Hotell
  Sport/Idrett
  Stat/Kommune...
  Tabeller/PDF filer
  Gassguide
PDF Filer
Tabeller-elektro/tips
Tabeller-generelt
Tabeller-Stålsiden/info
Firmaer innen Stål/Met.
  Alt mulige linker
 

free website hit counter