De enkelte profiler har ulike fasonger.  Anvendelsesmåte og belastningsart bestemmer hvilken fasong som er mest hensikts-messig.  Bortsett fra tråd som trekkes og sveiste profiler, valses alle profiler.
Valseprosessen setter grenser for hvilke fasonger som er mulige.

For strekkpåkjenninger spiller kun tverrsnittets størrelse noen rolle.
Da er ofte et rundt tverrsnitt mest hensiktsmessig.
Armeringsstål som tar opp strekk i betongkonstruksjoner er et typisk eksempel.
Ved konstruksjoner som er utsatt for bøyningspåkjenning, be-stemmer det såkalte motstands-momentet bæreevnen.

ANDVENDELSE AV
HØYFAST STÅL

Når en konstruksjon av stål belastes, oppstår det spenninger i konstruksjonen.
Høyfast stål tåler høyere spenn-inger enn stål med lav fasthet.

For å spare på mengden stål ville de fleste tro at der hensikts-messig å andvende stål med høyest mulig fasthet hvis fasthet-ene stiger hurtigere enn prisen på stålet.

De egenskaper som betyr noe for en konstruksjons bæreevne og deformasjon, er brudd og flyte-fasthetene, tverrsnitt, motstands-moment, treghetsmoment og elastisitetsmodul.

- Elastisitetsmodulen vil si for-holdet mellom påkjenning og deformasjon.  Ved en påkjenning på 2,1Kp/mm² forlenger en stål-stav seg en promille.

For rent strekkpåkjente konstruk-sjoner er deformasjon avhengig av påkjenning og konstruksjon-ens lengde.  Dvs. hvis en 10m. lang stav med en last P har x for-lengelse, vil en 20m. lang stav med samme lasten P ha 2x i for-lengelse.

For en stav som er påkjent på bøyning øker nedbøyningen med lengden i tredje potens.
Dvs. hvis en 10m. lang bjelke med lasten P har et svai (nedheng)
på x.  Vil en 20m. lang bjelke med samme last ha en svai lik x*2³.
2 fordi denne bjelken er dobbelt så lang som den første.

Selve bøyningspåkjenningen vil bare forandre seg med lengde-forholdet i annen potens.
 

Ved trykkpåkjente konstruksjoner er den såkalte knekningsspenning dvs. den spenning som medfører at staven knekker, avhengig av elastisitetsmodulene, av stavens lengde og av stavens treghets-moment.  I noe mindre grad er knekningsspenningen avhengig av stålets flytespenning.
Elastisitetsmodulen er den
samme for alle typer stål, 2 100 000Kp/Cm²
Det er et sterkt ønske innenfor stålindustrien å prøve å heve elastisitetsmodulen.

Treghetsmomentet og lengden er geometriske størrelser og har intet med materialet å gjøre.
For korte staver spiller flyte-grensen en viss rolle.
Når det gjelder bæreevne er derfor høyfaste stål meget inter-ressante når de får strekk.
Det anvendes derfor høyfast og høy-høyfaste stål til spenntau, ståltau, armering o.a. typiske strekkled.
Ved trykk har de normalt relativ liten interesse.
De anvendes en del ved bøyning.
Høyfast stål kan med fordel brukes når slitasje er aktuelt.
Dette p.g.a. hardhet og slitasje-motstandsevne, og ikke p.g.a. flytegrense.

SPRØBRUDD

Sprøbrudd står for alle konstruk-tører med god grunn som noe fryktet.  Plutselig, uten forvarsel, sier det bang! Og konstruksjonen ligger der sprukket, ubrukelig og i tillegg er kanskje personer skadet.

De mest kjente sprøbrudd skjedde under krigen da et stort antall libertyskip (frakteskip som ble bygget under den andre verdenskrig) brakk og sank.
De første, store sprøbrudd var belgiske broer.
Forenklet kan sprøbrudd forklares slik: I alle konstruksjoner er det små sprekker. Når konstruksjonen har spenninger, vil bunnen av en sprekk (sprekkspissen) spenning-ene være ekstra høye, og sprekk-en vil gjerne utvide seg.

Hvis materialet er seigt, er det arbeid som er nødvendig for å utvide sprekken så stort at sprekken så stort at sprekken ikke går videre.
 

Sprøbrudd skjer helst ved lave temperaturer.  Et materiale som er seigt ved f.eks. +100°C, kan være sprøtt ved -20°C.
Sprøbrudd forhindres ved riktig materiale.  Særlig vil finkornede stål ha stor motstandsevne mot sprøbrudd.

LAMELLERING OG
LEMELLAR TEARING

Lamellering og lemellar tearing vil begge føre til at stålplater sprek-ker hvis de får belastninger på plateplanet.

Lamellering og lamellar tearing er ikke samme sak.

Lamellering kan betraktes som en utstøpnings- og valsefeil og skyldes normalt en såkalt suge-pipe fra kokillen.  Under valsing binder ikke stålet ordentlig der sugepipen er.
Platen rives derfor opp hvis siden blir tverrbelastet ved sugepipen.

Lamellar tearing skyldes såkalte slagsstriper.  I en del høyfaste plater med diverse legerings-elementer danner det seg ofte slaggstriper eller slaggbånd.
Platene får da en rekke lag hvor slaggbåndene danner tynne mellomsjikt med lav fasthet.
Ved tverrbelastning ryker da platen i slaggbåndet.
Problemet er blitt spesielt aktuelt i forbindelse med boreplattformer.
I de store rørknutepunktene på tvers av plattformens plan.
Problemet unngås ved å holde svovelinnholdet svært lavt.
Dette er ikke enkelt fordi svovel kommer inn som en del av koksen og malmen.

KONKLUSJON

Innenfor produktområder hvor vekt og vedlikehold betyr mye vil stål tape terreng i forhold til alu-minium.  Ved en del forbruks-artikler vil stål tape terreng i forhold til plast.
Stålet vil allikevel i lang tid frem-over fortsatt være vårt viktigste industrimateriale.