• Jern (Fe) er et grunnstoff.  Det stål som normalt er lagerført er i hovedsak
  konstruksjonsstål hvor karbon (C) i tillegg til jern er hovedingrediensene.
• Karbon har stor innvirkning på stålets holdfasthetsegenskaper.
  Strekkfastheten øker med økt karboninnhold.  Flytegrense øker og, det
  samme med slitestyrke.  Det er og mulighet for bedre herding ved økt karbon-
  innhold. Karbon har imidlertid negativ innvirkning på seighet, forlengelse,
  slagseighet og sveisbarhet.
• I jernlegeringer er Fosfor, svovel, oksygen, hydrogen og nitrogen uønskede stoffer da
  disse forringer stålets kvalitet.

Forklaring av et par ord og uttrykk:

• Mekaniske egenskaper.
  • Stålene spesifiseres etter strekkfasthet eller flytegrense med eventuelle
    tilleggskrav til analyse.
• Strekkprøve.
  • Strekkprøving består i at prøvestaver med spesifisert tverrsnitt strekkes -
    vanligvis til brudd.
• Flytegrense
  • Den minste belastningen som gir tydelig og varig deformasjon på prøvestaven er
    utgangspunkt for beregning av flytegrensen.
    Lasten dividert på det opprinnelige tverrsnittet gir flytegrense i N/mm²
• Strekkfasthet
  • En strekker videre til brudd og noterer maksimal belastning. Belastningen dividert
    på opprinnelige tverrsnittet gir strekkfasthet i N/mm²
• Forlengelse
  • Bruddstykkene legges sammen.  Forlengelsen måles i forhold til opprinnelig
    målelengde.  Resultatet regnes i prosent av målelengden som gir brudd-
    forlengelse i %.
• Slagseighet
  • Skårslagseighet kommer oftest inn når det gjelder bedre kvaliteter.
    Spesielt for offshore.  Temperaturen som testen ble utført i skal oppgis,
    ofte -20°C

Strekkfasthet - Flytegrense - Forlengelse